Kjærligheten foreldrene har til hverandre smitter

«Vis et barn litt kjærlighet, og du får mye igjen.»
skrevet av den engelske forfatteren og kritikeren John Ruskin, som levde på 1800-tallet.

God start på 2017, Beate skrev forrige lørdag om Hvordan bevare kjærligheten?. Noe som i seg selv er viktig for parforholdet, men også kan være en viktig del av oppdragelsesstilen og videre i det å få trygge barn.
Viktigheten av å være kjærlige foreldre som viser hverandre at de er glad i hverandre og bryr seg om hverandre skal man ikke kimse av. Barna har foreldrene som rollemodeller. De ser hva vi gjør, og gjør mye av det samme. Vi ønsker at barna våre skal oppleve trygghet, og bli glade og harmoniske mennesker. Det å vokse opp oppleve seg elsket er en av de viktigste beskyttelsesfaktorene for barn. Det er letter å konsentrere seg og fokusere på å glede seg over å lære, være sammen med venner og annet om man har en hverdag fylt med kjærlighet.
Den varmen som oppstår når man viser hverandre kjærlighet, gir en opplevelse av å være ønsket og elsket uavhengig av prestasjoner, bare ved å være.
Forskningen på barneoppdragelse dokumenterer tydelig at barn har behov for både betingelsesløs kjærlighet og tydelig grensesetting. Begge deler er like viktig for at vi skal få glade og trygge barn.
Allerede på midten av 60 tallet publiserte psykologen Diana Baumrind en artikkel der hun beskriver ulike oppdraglesesstiler. Og videre frem til i dag er det utallige forskninger som omhandler foreldrenes ulike oppdraglesesstiler og påvirkningen på barna. Den stilen som kommer best ut er den myndige (også kalt autoritative, demokratiske stilen) foreldrestilen med mye nærhet, varme og kontroll. Det er foreldre som er myndige og konsekvente, samtidig som de er kjærlige, innlevende, vennlige, bekreftende og oppmuntrende. Foreldrene med en myndig stil stiller realistiske krav til barnet, uten at det er en konkurranse. Barna er med og har oppgaver og i det får en opplevelse av fellesskap og det å være nyttig. For å korrigere barna brukes straff bare unntaksvis, grensesetting gjøres i stor grad ikke-straffende ved hjelp av oppmuntring og belønning for ønsket adferd. Grenser forklares slik at barnet forstår de moralske prinsippene som ligger bak grensesettingen. På denne måten kan barnet utvikle evnen til å overføre prinsippene til andre situasjoner. Da kan barnet også ta riktige valg når foreldrene ikke er til stede. Denne oppdragelsesstilen bærer preg av oppmuntring, positivitet og at det formidles en tro på barnet. Videre er det å være positiv og forklare sammenhengene mellom handlinger og overordnede prinsipper.
Undersøkelser viser at stabile, myndige foreldre har de mest veltilpassede barna. Ungdommer som utfra egen vurdering har myndige foreldre, har de beste skoleprestasjoner, er mest likt blant jevnaldrende og har minst utprøving av alkohol og narkotiske stoffer.