BARN I RISIKO

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 17.01.15

av Anniken Aaltvedt

BARN I RISIKO

”Alt er greit… det er ingenting da vøttø … hvorfor maser du…”.

fra barnemunn

Ja, Barn i risiko, hvem er de? Etter å ha vært på foredrag med Mattias Øhra (høgskolelektor ved lærerutdanningen ved Høyskolen i Vestfold) på Borge skole sist mandag, fikk jeg noen refleksjoner om hvordan man setter barn i risikosituasjoner ved å være ubevisste og utydelige foreldre. Det handler blant annet om foreldrerollen som har endret seg de siste 20 30 årene. Foreldrene er med på å skape en stressende hverdag for barna, da med alt barna skal rekke å være med på. Noen foreldre realiserer seg selv mellom barna, andre realiserer bare seg selv med mindre tanke for barna.

Hva skjer fremover med barna våre? Ender vi opp med å tro at alt vi gjør i dag er så riktig? Også blir vi sittende med ungdommer i 12 til 18 årsalderen som er utbrente, stressede, deprimerte, har lav selvfølelse, sliter psykisk og tror at kun det perfekte er godt nok.

NOVA (Norsk Institutt for forskning om oppvekst og aldring) kom med nasjonale resultater for 2013. Det er mye positivt i utviklingen for den yngre generasjonen i dag, de er mer veltilpasset, hjemmekjære, edru og norsk ungdom blir mindre opprørske. Men det er bekymringer rundt kravet om nettopp det å være perfekt. Mange opplever et voldsomt press om å lykkes i skolesystemet, kravet om vellykkethet handler også om kropp og utseende. Det handler om de såkalte ”vellykkede” ungdommene som sliter. Ungdommene oppgir særlig typiske symptomer som stress, som det ”å tenke at alt er slit” eller ”å bekymre seg for mange ting” og mange oppgir også søvnproblemer. Det beskrives også at spesielt jenter medisinerer seg med Ibux og Parasett mot vondter som forårsakes av stress.

Videre ser man en trend hvor det er en endring i hvem ungdommer som starter med rusmidler. Nå for tiden er det også en økende utfordring blant de såkalte vellykkede ungdommene som studerer, trener og lever det såkalte perfekte liv.

Som foreldre mener jeg det er viktig å være tilstede for barna på en måte hvor man er: STØRRE, STERKERE, KLOKERE OG GOD. Når det er mulig følger man barnets behov, og når det er nødvendig må man ta tak og vise ledelse. Man må som forelde skape et hjem hvor barnet opplever støtte, glede, krav, beskyttelse, korrigering, regulering og kjærlighet til rett tid. Ikke hvor alt handler om prestasjoner og det å ta seg ut, men å ta del i dagligdagse gjøremål og få opplevelse av at man er bra nok som man er!

God helg Telemark

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.