Hvordan hjelpe barn med motivasjon og positivt fokus

Hvordan hjelpe barn med motivasjon og positivt fokus

 Vi vet med dagens kunnskap at barn lærer og utvikler seg ulikt, og i forskjellig tempo. Men stort sett alle foreldre, ønsker at barna skal benytte seg av muligheten til å utvikle seg på en best mulig måte i oppveksten. Det handler da om å utvikle seg både sosialt og faglig. Vi som foreldre har som oppgave å finne ut av hva som må til for akkurat vårt barn. Det kan foregå i samarbeid med barnehage og skole, men er fortsatt vårt ansvar å følge opp. Hvordan får vi barna til å engasjere seg i oppgaver og læring både hjemme, i barnehagen og på skolen?

Barn lærer på ulike måter, hvor man tar utgangspunkt i psykolog Howard Gardners teori om flere intelligenser. Utfra at man har flere intelligenser kan det videre handle om ulike læringsstiler, altså ulike måter å lære nye ting på. Noen barn lærer best mens de hører på musikk, eller ligger på magen. Noen er superkonsentrert hele tiden, andre trenger små, hyppige pauser. Noen vil sitte i ro ved en pult, andre trenger å være i bevegelse. Her er fire læringsstiler som viser ulike måter å lære på:

– Visuell: barna husker best det de har sett.

– Auditiv: barna husker best det de har hørt eller snakket om.

– Kinestetisk: barna husker best ved å være i fysisk bevegelse.

– Taktil: barna husker best gjennom å ta på ting og bruke hendene.

Håvard Tjora er lærer og en anerkjent foreleser om blant annet hvordan man legger til rette for best mulig læring for hvert enkelt barn. Han er opptatt av viktigheten av å gjøre foreldre interessert i og engasjert i å hjelpe barna, ta de på alvor. Barn trenger tid til å omstille seg når de skal gå fra et gjøremål eller en tanke til en annen. Den tiden må vi voksne huske på å gi dem, for eksempel ved å gi beskjed en tid i forveien av noe som skal skje: Om et kvarter skal vi dekke på bordet, starte med lekser, bade, legge deg osv.

Tjora tror det er viktig å gjøre foreldre oppmerksomme på at ikke alle barn har best utbytte av den auditive eller visuelle læringsstilen. Noen barn er mer urolig enn andre, og vil ha utfordringer med å sitte stille over lengre tid i strekk. Da er det kanskje lurere å fokusere på kinestetisk og/eller taktil stil. Det handler om å finne barnets styrker, mer enn å bare presse gjennom en lærestil. Når barna lærer seg at å lære nye ting er gøy og handler om å mestre, kommer motivasjonen til å lære mer. Det gjelder både hjemme, i barnehagen og på skolen, og både sosialt og faglig.

For å unngå konflikter i leksesituasjonen, har Håvard tre gode råd:

1. Åpenhet med skolen

Mange foreldre opplever at de ikke får til å hjelpe. Men da er det viktig å huske på at ingen forventer at foreldre skal sette seg inn i alt det barna lærer på skolen. Men skolen må få vite om det dersom barnet ikke får god nok hjelp hjemme. Både skolen og foreldrene skal hjelpe barnet, det er dette som er deres felles mål. Åpenhet mellom skole og hjem er derfor en forutsetning.

2. Godta barnets nivå

Det er viktig at oppgaven barnet jobber med er på barnets nivå. Om et barn ikke kan det som forventes, må man respektere det. Barn lærer nemlig dårlig under negativt press. Foreldrene må derfor prøve å beholde roen og sørge for å tilføre læringen noe positivt — og unngå kjefting og å påføre barna egen frykt i leksesituasjonen — for da går læringen over til å bli noe negativt.


3. Vis engasjement

Som forelder er det viktig å vise engasjement rundt læring og skole. Vis at det er stas å tilegne seg noe. Anerkjenn at barnet kan noe, at det har lært noe. Samtal rundt kunnskapen. For eksempel kan man si «Så mye du kan!» når barnet viser at det har lært noe.

God kommunikasjon mellom foreldre og barn er foreldrenes ansvar. NB! Husk det er lov å ha ulike dager, og ulike følelser er en del av normalen.