Vold, overgrep og omsorgssvikt

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 03.01.15

av Anniken Aaltvedt

Vold, overgrep og omsorgssvikt

”jeg vet hvordan han er og hvordan han tar meg… han går alltid på kroppen og ikke i ansiktet…”.

fra barnemunn

Jeg er takknemlig for at vi har kommet så langt at media setter av sider og tid til disse temaene, slik blant annet TA har gjort den siste tiden. Jeg har stor tro på opplysning ut i det offentlige rom, det skaper styrke i alle og enhver til å ta det skrittet som kreves for å melde fra. Og ikke minst holder man fokus både som fagperson, medborger, nabo, familie, venn, kollega, partner osv. For å oppdage de som opplever vold, overgrep og/eller omsorgssvikt kan man ikke ha skylapper. Vi alle kjenner garantert noen som har med seg slike vonde opplevelser i bagasjen… Det syntes ikke utenpå. Vold, overgrep og omsorgssvikt foregår i alle typer familier, helt uavhengig av yrke og titler.

Omfanget er overveldende, man anslår i Norge at 10 – 20% av jenter før fylte 18 år har opplevd seksuelle overgrep, og 5 – 10% av guttene før fylte 18 år. Gutter og menn står for 85 – 95% av overgrepene. Så er det jo enda flere som er vitne til og opplever vold og omsorgssvikt i familien.

Det kan være vanskelig å ta inn over seg når man får mistanke om slikt. Man kan høre folk komme med uttalelser om kan det være så ille da, kan det virkelig være så mange det gjelder. Noen uttaler også at de tror enkelte personer kommer med historier for å få oppmerksomhet, eller ungdommer som anklager personer de kjenner for å ta hevn for noe.

Det er klart at ingen kan gå god for at slikt ikke kan oppstå. Men jeg tror det er større mulighet for at voksne med sin definisjonsmakt får barna til å virke lite troverdige til tross for faktiske hendelser, enn det er at barn og unge som lyver. Som forsker og postdoktor Gunn Astrid Baugerud uttaler har samfunnet lett for å tenke barn, særlig små barn som lite troverdige vitner, man har lett for å tenke at barn blander fantasi og virkelighet. Men i studien hun og hennes kollegaer har gjennomført viste det seg tvert imot å være korrekt gjengitte detaljer fra ulike situasjoner og hendelser.

I de fleste tilfeller det kommer beskyldninger om vold og overgrep, er det jo overgripere og voldsutøvere man i utgangspunktet ikke kan tro har gjennomført slike handlinger. Ofte er det personer som barna er i relasjon til.

For oss som er nært på barn, ungdommer og voksene som har opplevd vold og overgrep, hører vi historier om personer som ikke er blitt ”fanget” opp tidlig nok.

Alle som ser noe eller observerer noe mistenkelig har en plikt til å melde fra. Det er straffbart i forhold til § 139. Denne paragrafen beskriver hvordan man kan få bot eller fengsel inntil 1 år til den som unnlater å avverge eller melde til politiet, for å avverge en straffbar handling.

Hvordan kan vi alle bli mer våkne og stole på oss selv når man ser at noe er galt?

Snakk om det, ta sats og tør å ta ordene i din munn. Husk de som opplever vold, overgrep og omsorgssvikt trenger at andre prater om det og melder fra.

Jeg anbefaler å ta det opp med folk man stoler på, eller ringe noen for å drøfte litt rundt de observasjoner eller opplevelser man har gjort seg. Man får da råd for hvordan man kan håndtere det videre.

Her er noen telefonnummer og nettsider man kan se på. Er man i tvil om hva man skal gjøre, eller selv vil få informasjon om hvor man selv kan få hjelp.

Tlf: 116 111 Alarmtelefonen for barn og unge, men også for voksne som vil melde bekymring. 116111.no for mer informasjon på nett. Videre kan man også se på stinesofiestiftelsen.no, ung.no, statensbarnehus.no, lvh.no (legevakthåndboken.no), reddesmå.no Man kan også ringe kommunen for å snakke med de som jobber med barne- og familievern. Der kan man få veiledning til å håndtere eller legge inn bekymringsmelding.

Godt Nytt År Telemark!

ta vare på dere selv og de dere har kjære og nære i det nye året