Er det virkelig sant…, nei han er jo så hyggelig!?

Er det virkelig sant…, nei han er jo så hyggelig!?

”Du ser det ikke før du tror det.”                  Redd barna                                 

Vi klarer ikke å se at gode mennesker kan gjøre avskyelige eller onde handlinger. Når korlederen, treneren, en i familien eller venner er fantastiske med barna og ungdommene, sliter vi med å se at samme person kan begå overgrep, sier Inger Lise Andersen. Hun er seniorrådgiver ved RVTS Sør, som de siste 20 årene har vært rådgiver og samtalepartner i flere titalls større overgrepssaker mot barn.

Ja, vi leser jo om det. Det er til tider også ofte vi får det med oss via media. Men som med så mye annet tenker kanskje mange at det angår jo ikke meg. Men som Redd Barnas kunnskapsundersøkelse fra 2015 viste at i Norge kjenner halvparten av alle voksne en eller flere som var blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Dette skjer i alle miljøer, kulturer og samfunnslag. Forskning viser videre at omtrent en tredjedel av overgrepene skjer av jevnaldrende, i ungdomsårene. Bare ett at ti overgrep begås av ukjente, resten av voksne overgripere som har tillitsforhold til barna. Det skjer faktisk rundt oss, men er svært vanskelig å ta innover seg. Man tror jo man kjenner folk, og ønsker å tro at alle rundt seg har gode hensikter. Men slik er det dessverre ikke. – Når det gode og det onde sammenblandes, sliter vi med å tro at det kan skje.

I saker hvor Andersen fra RVTS Sør har vært å bistått, beskriver hun etterpåklokskapens lys. Det viser seg at mange har undret seg over handlinger og uttalelser i aktuelt miljø, uten å gjøre noe med det!

Hva er vi redde for da? Det handler om sammensatte og vanskelige temaer. Man er redd for å ta feil, man er som voksen redd for å miste egen anseelse. Men snakk med ledere i organisasjonen, læreren eller andre for å drøfte viktigheten av å sende bekymringsmelding til barnevernet eller kontakte politiet. IKKE LUKK ØYNENE!

Man skal selvfølgelig være ydmyk i forhold til et vanskelig tema, og IKKE være med på ryktespredning, men gjøre det rett. Barna er avhengig av at noen melder, og politi og barnevern er også avhengig av at noen tar det første steget.

Vi kan selv snakke med våre barn om holdninger, hva man aksepterer fra andre og ikke. Det å bevisstgjøre barna sine på egne grenser, og andres grenser er svært viktig. Det kan også forebygge hendelser hvor man utfører krenkelser på andre, og/eller blir utsatt for krenkelser selv. Man er jo også foreldre til de som eventuelt krenker andre, det viser jo tallene ved at en tredjedel utsettes for overgrep fra jevnaldrende (30% av alle seksuelle overgrep blir begått av barn og unge).

Willy-Tore Mørch, professor ved UiT råder foreldre til å snakke med barna sine om seksuelle overgrep. Selv små barn får med seg mer enn foreldre ofte tror via eldre søsken, nyheter og via ulike medier. Uvitenheten kan være mer skadelig presiserer han.

La det bli en ufarlig prat om hvordan man skal være i møte med andre, og hvordan man vil at andre skal være med seg selv. Tilpass praten med barna i forhold til alder. Man kan også se etter tips på nettet, om man blir usikker på hvordan man går frem.