Selvfølelse, selvtillit og oppdragelse!

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 06.06.15

av Anniken Aaltvedt

Selvfølelse, selvtillit og oppdragelse!

“Selvfølelse er den du er… Selvtillit er det du presterer… Oppdragelse er fremelsking av barnets iboende muligheter…”

                                                                                                                        Tone Strømøy

God selvfølelse handler om å kjenne seg verdifull uansett om man mestrer eller feiler, det å føle at man er verdt noe. Forfatter og psykolog Guro Øiestad mener det dreier seg om å romme et rikt spekter av følelser for å oppleve god selvfølelse, og at det ikke kan sees uavhengig av selvtillit og bevisst foreldreskap. Man kan tenke seg selvfølelsen som et nettverk av opplevelser, sammensatt av tanker og følelser. Selvfølelse dreier seg om å få tak i sine egne følelser, og å kjenne sine egne reaksjoner og i tillegg å handle utfra dem, til det beste for seg selv og andre. I livet generelt kan god selvfølelse være noe som er til god hjelp når det ”butter” imot.

Og hva er det som kan være med på å bygge god selvfølelse? Omsorgspersonene spiller en stor rolle for bygging av selvfølelse hos barn og unge. Det er viktig for barn å føle seg likt av viktige personer i oppveksten, for å lære å like seg selv og oppleve anerkjennelse som er med på å utvikle en god selvfølelse. Øiestad har fem bud til omsorgspersonene: 1. La barnets behov være en guide for handlingene 2. Vær større (mer erfaren), sterkere (bestemt, holder fast ved noe) og klokere (ser bakenfor barnets ønsker, og får tak i behovene) 3. Glem aldri og være varm og snill 4. Gled deg over mestring og aksepter feil 5. Våg å være i utvikling med barnet. Disse budene Øiestad ramser opp kan virke selvfølgelig, enkle og så vanskelige på en gang. Ved første øyekast tenker man kanskje at det er jo det man gjør, for så å bli klar over at man har et forbedringspotensiale. Unngå å kritisere barnet i en form av latterliggjøring eller skam. Vær tydelig å gi tilbakemeldinger mer i jeg form, enn du form. Eksempelvis jeg ønsker at du holder det ryddig på rommet, eller jeg ønsker at du henger opp jakken din. Da istedenfor hvorfor greier aldri du å holde orden, eller hvorfor får du aldri til å henge jakken på plass. Det er svært forskjellige måter å snakke på, som oppleves svært forskjellig for barna. Barn som opplever mye kritikk i oppdragelsen, risikerer en negativ selvsnakk med liten tro på seg selv. Altså viktige personer i barns liv som preger oppveksten med kritikk og avvisning, er med på å svekke selvfølelsen. Noe som kan gi barnet en opplevelse av å ikke bli likt eller verdsatt. En oppvekst preget av respekt, aksept og suksess dyrker i motsatt fall en god selvfølelse! Vi alle som voksene rundt barn kan være med å styrke selvfølelsen til barn vi omgås. Da ved å være de voksene som ser dem for dem de er, og gjør de oppmerksomme på hvor flotte og unike akkurat de er.