Å være med andres barn

Å være med andres barn

”Oppdra barna slik at andre liker dem, det vil være en ekstra buffer i livet. Vi liker alle våre egne barn i eget hjem uansett.”

                                                                                                                                                                                                                      Ukjent

 Sommeren er her, og ferie står for tur. Ofte er man sammen med andres barn i ulike sammenhenger, noen ganger over tid. Da kan man som voksen bli testet litt ut på egne tålegrenser. De aller fleste tenker at de oppdrar barna på en god måte. Men resultatet er jo så inderlig forskjellig. Er vi på besøk eller får besøk hender det at det er noe vi reagerer på, er det da riktig å si ifra? Er det forskjell når man er hjemme hos seg selv, eller ute? Her er det helt sikkert ingen fasit, men muligens noen ting man kan tenke over. Først vil jeg påpeke at det er store forskjeller på barn, og noen barn er i behov av noe mer tålmodighet enn andre. Uten at det blir unnskyldning, men mer en forklaring. Barn med behov for mer tålmodighet, er ofte også i behov av mer forutsigbarhet, og voksne som er i stand til å hjelpe i samspillet med andre.

Hva gjør vi når vi opplever at andre barn har helt andre regler? Noe som kan komme frem i form av oppførsel eller konflikter hjemme i eget hus eller ute på besøk, på tur eller annet.

Hva gjør vi da om vi opplever at barnet vårt kommer i konflikt med andre? Det er lurt å tenke seg om før man bryter inn, det er viktig å være obs på at det ikke alltid er slik ditt barn sier det er. Har man ikke vært til stede er det viktig å ikke ta parti på bakgrunn av hva som sies, men si noe om hvilke oppførsel man ikke finner seg i videre. Utfra alder kan man også gjøre de oppmerksomme på at de vet selv hva de har gjort.

Alder spiller selvfølgelig en stor rolle, men man har noen absolutter. Det er ikke lov å slå, det bør man blande seg i. Man bør da si at man ikke så hva som skjedde, men det er uansett ikke lov til å slå.

Når vi voksne velger å blande oss er det viktig å tenke over på hvilke måte man gjør det. Hva skal man oppnå med å blande seg? Når man er i sitt eget hjem har man regler som man kan si  noe om, det kan handle om bordskikk, løping inne, kaste ball og så videre. Men det er klokt å ikke kommentere noe som har med barnets personlighet å gjøre. Som at de er kresne, sjenerte, urolige eller lignende. Det kan fort bli vanskelig for barnet å håndtere, og oppleves som kritikk mer en veiledning i oppførsel.

Hvordan vi voksen snakker og bruker stemme og kroppsspråk, har svært mye å si i forhold til hvordan barna opplever oss. Vi skal være obs på det om vi velger å blande oss i hvordan vi syntes andre barn oppfører seg, og huske på at de muligens reagerer annerledes enn egne barn på tilbakemeldinger og korrigeringer. Det er smart å være vennlig, og tenke over at slike tilbakemeldinger ville jeg ønsket om det var mitt barn som oppførte seg ugreit. Vi ønsker vel å bidra til at barna skal kunne forstå logikken i tilbakemeldingen, og ta det med seg videre i sin måte å møte andre barn og voksen på.

For å hjelpe egne barn når de skal være med på besøk, eller få besøk kan det være lurt allerede fra de er ganske små (ca 3 år) å forberede de på hva som forventes. Kom for eksempel å si ifra om noe blir vanskelig, husk å være snille med hverandre, husk å dele lekene med deg når vi får besøk osv.

Snakk med barna om forventninger, og at det er forskjeller i hvordan de voksene snakker og praktiserer regler. Legg til rette for hva som forventes av alle mann, så får man det gjerne mye hyggeligere sammen.