Empati – hva er det?

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 24.05.15

av Anniken Aaltvedt

Empati… Hva er det?

“Jeg pleier å gi ros til bestevenninna mi… som å si… at du har fint hårstrikk».   Jente, 4 år

De aller fleste leser mer fag enn noen gang via ulike artikler, undersøkelser, og intervjuer, som man får med seg via internett, facebook og annet. Vi omgir oss med mange begreper og faguttrykk som ofte blir en del av dagligtalen, uten at man egentlig har helt klart for seg hva det betyr. Eksempelvis er ordet empati noe jeg hører mye brukt, da også med feil forståelse. Det er et begrep som ofte forveksles med sympati. Viktigheten av å skille begreper, kan handle om hvordan man tillegger eller fratar barn, unge og voksne kvaliteter.

Ved empatisk tenking klarer man å skille mellom egne og andres tanker og følelser, og på den måten forstå at en person kan oppleve en gitt situasjon på en helt annen måte enn man selv ville gjort.

Empati er ikke det samme som å prøve å tenke seg hvordan du ville opplevd situasjonen, men det dreier seg om å forstå hvordan den andre personen opplever det. Videre handler det ikke bare om evnen til å se om noen er glad eller trist, men innebærer også evnen til å forstå andres motiver for handling samt deres verdier og holdninger. I empati kan andres motiver avvike fra ens egne.

Så har vi begrepet sympati som mange blander sammen med empati. Sympati handler om å vise følelser som følge av en annen persons følelser eller lidelser. Hvis en person er lei seg, kan en vise sympati ved å selv bli lei seg eller vise medfølelse. Sympati er en emosjonell samhørighetsfølelse. Det som påvirker den ene, påvirker på tilsvarende vis den andre.

Sympati er nært koblet til empati, men det er ikke det samme. Empati er evnen til å kunne sette seg inn i en annen persons situasjon og å forstå en annen persons tanker og handlinger på grunnlag av personens bakgrunn og den aktuelle situasjonen. Empati sier ingenting om hvordan denne forståelsen tolkes. Sympati sier derimot mer at en føler det samme og faktisk føler med personen og ser like ens på saken som den andre personen.

For å utvikle empati har foreldrene en sentral rolle i barnas oppvekst. Noe er bevist at vi har med oss fra naturens side, mens også læring spiller en rolle. Alle opplever vi ting som ikke er bra – det kan være sykdom, skader, ulykker eller at vi gjør dumme ting i våre liv. Selv om dette kan oppleves svært ubehagelig der og da, så er det også med på å gi oss erfaringer, som i neste omgang gjør det lettere for oss å sette oss inn i hvordan andre har det. Vi kan si at våre egne opplevelser og følelser settes på en erfaringskonto, og derfra kan vi hente dem fram når vi trenger dem. Om man opplever å bli slått eller er vitne til at eksempelvis sin mor blir slått, vil man lære at det er ok å slå andre. Dette kan være med på å feilutvikle empatien. Det samme kan skje om man opplever andre overveldende traumatiske hendelser i oppveksten, forteller Øverland (psykologspesialist Svein Øverland). Dårlig tilknytning mellom barn og foreldre eller omsorgspersoner kan gi forsinket eller feilutviklet empati. Det betyr at selv om empati til en stor grad er medfødt, spiller foreldrene en viktig rolle i utviklingen av barnets evne til å sette seg inn i andres følelsesliv. Igjen som jeg har påpekt før, barna gjør som vi gjør og ikke nødvendigvis som vi sier.

Vær et godt medmenneske, og lær barna dine at vi kan snakke om både det som er gledelig og trist. Vær lyttende foreldre. Det vil være med å støtte barnet i å utvikle gode empatiske evner. De vil oppleve voksne som lyttende og respektfulle, og vil kunne utvikle respekt og ansvar for å opptre på samme måte. Gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg!

 

 

 

 

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.