Barnets atferd, hva forteller det oss?

Barnets atferd, hva forteller det oss?

«Se barnets atferd i sammenheng med omgivelsene».

                                                                                                                                  Ingrid Grimsmo Jørgensen

Det at barn vi kjenner eller vårt eget barn endrer seg uten at vi vet årsaken kan være lurt å undre seg over. Måten barnet oppfører seg på, kan fortelle oss hvordan de har det. Det kan være naturlige årsaker som at de vokser og tester ut nye grenser, det kan være hormoner og så videre, men det kan også være andre årsaker som er grunn til endringene. Når barn opplever noe ubehagelig får de ofte fysiske plager. Det kan handle om å få vondt i magen, nedsatt matlyst, søvnproblemer, miste konsentrasjon, endre måten å være på i forhold til å bli stille og tilbaketrukket eller voldsommere. Om noe er vanskelig i barnehagen eller på skolen, kan det være at barnet vegrer seg for reise dit. Dette kan være symptomer på ulike ubehageligheter barna opplever i hverdagen de er en del av, og er viktig å fange opp så tidlig som mulig. Noen kan bli holdt utenfor i barnehage eller på skolen, andre kan oppleve mobbing, noen kan være mobbere for å hevde seg, andre opplever problemer i hjemmet med vold, psykiatri og/eller overgrepsproblematikk.

Endringene hos barna kan det være ulike grunner til, men det er viktig at vi som er rundt barn enten som foreldre, søsken, besteforeldre, tanter, onkler og/eller i jobbsammenheng i barnehage, skole, SFO, fritidsklubber eller annet tør å registrere endringene.

Det er mange ulike opplevelser barn har som de kan forsøke å skjule, mens symptomene gjennom barnas måte å være på kan være vanskeligere for dem å skjule. De kan selvsagt være benektende, men ifølge rapporter fra blant annet barneombudet kommer det frem at barn uttaler «hadde vi fått hjelp tidligere, ville alt vært annerledes». Derfor må vi hver og en av oss være modige nok til å snakke med barna om det er noe vi undrer oss over, med en holdning om at vi ønsker å sjekke ut. Ikke utsett barnet for et langt avhør, følg barnets tempo, og trygg det på at dere kan snakke mer senere også. Det er viktig at vi voksne ikke lover mer enn vi kan holde, men vi kan love at vi skal hjelpe dem til det blir bedre.

Vi skal gi uttrykk for at det er vanskelig å snakke om, men vi tåler å høre det de har å si. Vi må forholde oss rolige, ikke bli hverken sinte eller fortvilte. Om det skjer kan barnet i verste fall bare lukke seg. Det kan også være nyttig uansett hvilke relasjon du har til barnet å skrive noe ned, det kan være viktig for å huske viktige detaljer om man må kontakte andre for å bedre en situasjon. Det kan være nyttig å skrive ned når samtalen har funnet sted, stikkord for samtalen, reaksjoner hos barnet, navn, tider, steder, antall opplevelser osv. Ikke gjør det mer omfattende enn nødvendig, men det er ok å ha noe å se tilbake på.

Ingrid Grimsmo Jørgensen er pedagog, høgskolelektor og foredragsholder. Hun er tydelig i sin formidling, og ber foreldre, lærere og barnehageansatte se barnets atferd i sammenheng med omgivelsene.

Mobbing kan foregå helt ned i barnehagealder, det å være endel av en familie med rus og psykiatri opplever barn i alle aldre og vold/overgrep foregår også overalt rundt oss.

Følg med på barna rundt deg, er det noe som virker mistenkelig så ring alarmtelefon for barn og unge 116 111. Ikke bare prat med andre om hva du er bekymret for rundt et barn, men meld din bekymring. Det er det som hjelper barnet.

 

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.