Selvregulering viktigere enn IQ
Selvregulering viktigere enn IQ
«Mennesket har et enormt medfødt potensiale til å utvikle seg. Faktisk er vi født med ca. 125 millioner nevroner i hjernen. Kun 25% er utviklet ved fødselen, resterende 75% utvikles fra fødsel til vi dør».
Susan Hart, nevroaffektiv psykologspesialist.
Begrepet selvregulering er blitt et mer populært begrep som brukes både hverdagslig og i faglitteraturen. Det er mer og mer fokus på hvor viktig det er for barn å utvikle en god evne til å regulere følelser, tanker, oppmerksomhet og oppførsel, i tråd med omgivelsenes forventninger og utfordringer. Samtidig er selvregulering viktig for at vi skal kunne planlegge, velge mellom alternativer, utvikle sosiale ferdigheter og regulere sosial oppførsel.
I hovedsak er det barns erfaringer i eget hjemmemiljø som det er fokusert på, men man tenker det er viktig med de samme erfaringene i barnehage og skole. Men det aller viktigste er hvordan omsorgspersonene møter barna!
Omsorgen barna opplever bør være preget av følelsesmessig nærhet, sensitivitet og såkalt «positiv kontroll», noe som utviser mer effektive reguleringsstrategier. Positiv kontroll kan for eksempler være når voksne i hverdagen får til å skape rammer i form av gode rutiner, beskjeder som giis på en god måte og dele opp ved behov større oppgaver. Dette er en tilrettelegging fra de voksne som barna trenger hjelp til for sine ferdigheter som er i utvikling. Apropo de millioner nevronene i hjernen som trenger positiv stimuli for å hjelpe barna med så positiv utvikling som mulig. Man tenker at de voksne bygger et stillas rundt barna for å være støttespillerne deres, som igjen hjelper dem å lære seg selvreguleringsstrategier. Etterhvert som barna utvikler selvreguleringen, kan omfanget av stillasbyggingen reduseres fra de voksne rundt.
Om omsorgspersonene har en stil med «negativ kontroll» som innebærer det å være selvhevdende, påtrengende og/eller tvingende i sin oppdragelsesstil viser forskning at det kan få uheldige konsekvenser for barnas evne til å utvikle selvreguleringsstrategier.
Videre viser forskningen at barn som i tidlig barndom viser høy grad av selvregulering har større sjanse til å klare seg bra senere i livet. Noe som videre henger sammen med hvor gode relasjoner barnet har til de voksne rundt seg, i følge forsker Ingunn Størksen ved UiS.
Vær raus og rom barnets følelser, og hjelp det med å sette det i system. Det at vi er voksne bør være merkbart i hvem som tåler det å stå i vanskelige situasjoner som påvirker følelsene våre. Vi blir ikke bare forbildene til barna på en god måte, men vi lærer dem at det er lov å ha ulike følelser og vi hjelper dem til å lære at de går over og at man opplever «kontroll» igjen. Noe som igjen resulterer i hvordan man evner å regulere seg selv. Også sier de lærde at god selvregulering er viktigere enn IQ når det kommer til å klare seg i livet!
Kilde: Blant annet Kristine B. Walhovd og Anders Martin Fjell v/ Psykologisks institutt ved Universitetet i Oslo.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!