Hva når noen gir inntrykk av at vi føler «feil»
Hva når noen gir inntrykk av at vi føler ”feil”
”Til og med feilene hans var det noe galt med”.
Kjerstin Aune
Ofte vil vi voksne beskytte barna fra det som er vondt og vanskelig. Hjelpe dem med å ikke ta det så tungt, eller forsøke fjerne fokus fra det som er vanskelig. Dette kan bli en form for avledning som forskning viser at barnet kan oppleve som avvisning og skape en følelse av å føle feil. Det kan bli svært negativt og destruktivt allerede som barn å gå rundt å få følelsen av at det du føler er feil. Eller det du som barn forsøker å formidle blir bagatellisert og unngått ofte i hensikt med å hjelpe. Vi som voksene kan ofte føle oss rådville og hjelpeløse i hvordan vi hjelper barna. Ofte får vi lyst til å gå inn å få fokus vekk fra det vonde og bli ferdig med det. Noe som kan vise seg at det skaper mer forvirring i barnets følelser, enn det faktisk hjelper. Det vonde forsvinner jo ikke, selv om man ”dytter” det bort og avleder til å fokusere på noe annet.
Psykologspesialist Bente Austbø understreker viktigheten av å tenke over at følelsene våre gir oss viktig informasjon om hvordan vi har det, og hva vi trenger.
Derfor er det viktig å ta ansvar som voksen å være med barnet i følelsen, noe som viser seg mer hensiktsmessig for god utvikling hos barnet. De barna som har voksene som er med dem i følelsene klarer seg ofte bedre på skolen og i arbeidslivet, og lykkes ofte bedre med å skape vennskaps- og kjæresterelasjoner. Det blir ofte mer fornøyde personer med større trygghet i seg selv hvor man blir mer empatisk og får en bedre psykisk helse. Det er faktisk ikke noe negativt med å bli mer kjent med seg selv og egne reaksjoner.
Hvordan kan vi gjøre det rent praktisk? Jo, når barnet uttrykker en følelse, la barnet få vite at du har sett og hørt det. La barnet få vite at du har forstått hvordan det har det. Det å få til samtaler rundt følelsen er ikke det samme som å akseptere en negativ oppførsel. En negativ oppførsel kan ofte komme sammen med det å være sint eller frustrert. Man kan akseptere følelsen og hjelpe dem med den, og allikevel sette grenser for uønsket oppførsel.
Barna trenger hjelp til å oppleve at de følelsene de har blir akseptert, og lære dem at de kan få hjelp til at det går over. La barna få vite at vi alle blir urolig, redde og sinte noen ganger. Se situasjonen fra barnets side. Vi må ”tørre” å være med dem i følelsene, snakke om det for så å gå videre. Da hjelper vi dem til å klare å lære seg å skille mellom sinne, frustrasjon og skuffelse.
La dem få lære og forstå at alle følelser er normalt å ha innimellom, og at det er ok å prate om. Det er ingen som kan påstå at noen føler feil!
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!