Barn ønsker ikke å være sinte eller lei seg…
Etter flere år med gleden av å sette fokus på hverdagslivs mennesket, takker jeg nå TAs lesere for følge. Stafettpinnen går herved videre til klinisk barnevernspedagog Anniken Aaltvedt. Gled dere til å møte hennes penn i dagens Hverdagslivsspalte.
Hilsen psykolog Line Aanerød.
Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 06.09.14
av Anniken Aaltvedt
Barn ønsker ikke å være sinte eller lei seg…
“Snille damer prater og ser meg, sinte damer ser bare seg selv”.
fra barnemunn
Barna er avhengige av oss som foreldre, og oppdragelsen er foreldrenes hovedansvar. Over tid vet vi at synet på barneoppdragelse endrer seg. Forventninger til foreldrerollen er ikke det samme nå som for noen år siden.
Vi som foreldre er like forskjellige som våre barn – vi har med våre historier, ressurser og utfordringer, som vi vet påvirker oss i foreldrerollen. Barna er de viktigste i våre liv, og vi som foreldre er de viktigste for dem…
Vi ønsker å oppdra barna våre slik at de utvikler strategier og trygghet nok til å fungere på best mulig måte, og bli glade fornøyde barn.
Hvordan kan man vite at det man gjør er riktig? Hvordan skal vi oppdra våre barn på best måte? Og hvordan skal vi legge til rette for at barna skal kunne utvikle sine evner på en god og sunn måte?
Dagens samfunn bombarderer oss med ulike råd og strategier via TV, aviser, ukeblader, facebook osv. Vi kan jo til tider føle oss mer utilstrekkelige av all informasjonsflyten.
Jeg har arbeidet med barn gjennom en årrekke. I spalten jeg overtar håper jeg å dele godbiter med dere foreldre fra egen praksis, fra kurs og konferanser om gode grep i hverdagen.
I dag vil jeg sette fokus på begrepene «Time Out» versus «Time In».
Via TV programmet Nanny som kanskje noen husker, ble vi introdusert for strategien Time Out.
Time Out er når man ber barnet om å gå et annet sted, eksempelvis til en stol, vegg eller lignende i et bestemt antall minutter utfra alder. Foreldrene blir i denne strategien gitt beskjed om å holde tilbake oppmerksomhet og ignorere eventuelle rop eller forespørsler fra barnet. Denne taktikken har vist seg å kunne hindre en atferd som har oppstått der og da, men har også vist at barna føler seg forvirret, forlatt, avvist og redde. Time Out har også vist seg å kunne føre til mer maktkamper og utrygghet over tid.
Time In er et av alternativene man tenker er en mer sensitiv oppdragelsesstil. Her inviterer man barnet til å sitte sammen med eller i nærheten av en omsorgsperson, for å ”kjøle” ned samt kunne uttrykke følelsene sine. Foreldrene blir her oppfordret til å følge med barnets følelser og bare være tilstede på en betryggende måte til stormen har lagt seg. For så å koble seg på barnet, og ta opp hva som bør bli annerledes. Man lærer best når man er rolig og barnets oppførsel og følelser kommuniserer noe viktig.
Noen av grunnene til at Time In kan være bra, er at barnet sannsynligvis vil oppleve at deres behov blir tatt hensyn til og vurdert. Det å lære seg å håndtere følelser er viktig både for voksne og barn. Det er med på å gi en forståelse av hvordan man påvirker hverandre i et samspill. Med Time In unngår man maktkamp mellom barn og foreldre, videre unngår man å straffe/korrigere barnet utfra atferd som vises. Atferden kan også være signal om barnets utfordringer med å håndtere ulike situasjoner. Barnet opplever å bli sett, å være trygg og bli tatt på alvor.
Så ikke Time Out, men TIME IN. Når barnet roer seg, snakk med barnet ditt om hva du opplever. Utfra alder la barnet gi uttrykk for hva som er vanskelig. Sett ord på situasjonen og opplevelsen. Bli bevisst hvordan du som voksen håndterer ulike situasjoner og hendelser, og hvordan dine reaksjoner påvirker ditt barn.
Dette er ikke ment som at man bare skal ”puse” og føle med barna, men det er måten man setter grenser og rammer rundt våre håpefulle som spiller en stor rolle.
Ta barnas tilbakemeldinger på alvor, det kan bli ganske morsomt og man vil ofte merke en annen kontakt med sine små gullunger…
God helg
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!