Barna er del i foreldrekonflikter

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 07.11.15

av Anniken Aaltvedt

Barna er del i foreldrekonflikter

“Et barn som foreldrene behandler med kjærlighet, og som elsker foreldrene sine, får slik et kjærlighetsfullt forhold til omverdenen, og bevarer en slik innstilling resten av livet.”                                                                                                                                                                                                                                                                    (Astrid Lindgren)

I mitt arbeid møter jeg barn som er del av foreldrekonflikter i ulik grad. Ofte kan det virke som de voksne ikke forstår hva barna får med seg, eller hvordan det påvirker… Det å være vitne til eller del av foreldrekonflikten, enten man lever sammen eller har gått fra hverandre, vet vi kan påvirke barna svært mye. Noen barn beskriver hva de har fått med seg, mens andre vet ikke om noe annet og uttrykker at de trodde det var normalt at det var slik. Uansett vet vi at barna påvirkes av den hverdagen de er en del av. Det handler om at barna kan få både sosiale og følelsesmessige vansker. Det kan oppstå vanskeligheter som blir langvarige og alvorlige, og barna kommer seg ikke løs fra konflikten. Barna greier ikke selv å beskytte seg fra konflikten mellom foreldrene, og blir heller dratt inn i den. Det å bli stående mellom foreldrene, kan ofte føre til en lojalitetskonflikt for barna. Noe som igjen er en av de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barn, beskriver Per Arne Rød som har forsket på temaet.

Barn som opplever å være en del av foreldrenes konflikt, kan oppleve fravær av trygghet og forutsigbarhet. Det er ikke noe foreldrene bevisst utsetter barna for, men er resultat av et selvsentrert fokus fra foreldrenes side. En varig foreldrekonflikt kan være direkte skadelig for barna! Barna sitter ofte igjen med en følelse av å ikke være viktige, det å føle seg avvist og til og med påta seg skyld. En svært slitsom situasjon for barn å være del av, som påvirker dem.

Noe som kan komme til uttrykk i form av endringer i barnets uttrykk. Noen kan bli mer stille og innesluttet, mens andre kan bli urolige og mer sinte. Uansett når barn går i en konstant uro som det er å bli del av en voksenkonflikt, påvirker det evnen til å lære å utvikle seg på en god måte. De voksne som klarer til tross for egne utfordringer å ha fokus på barna og hvordan det oppleves for dem, har større mulighet for å gi barna det de er i behov av. Nemlig opplevelse av trygghet, ro og forutsigbarhet. Det krever at foreldrene streber etter å ha klare avtaler, ikke snakke stygt om hverandre og kunne ta voksensnakk uten at barna hører.

Jeg forventer at oppegående voksne kan klare å legge voksenproblemene til siden, mens barna er våkne og/eller i nærheten. De voksene må evne å se hva barna er i behov av, for så å ordne opp i egne affærer utenom.

God helg!