Trygg tilknytning

Trygg tilknytning

Grunnleggende handler tilknytning om trygghet og overlevelse. Det handler om hvordan barn tidlig i livet, danner relasjoner og knytter seg til andre. Sånn i hverdagen oppfattes ofte tilknytning som den nærheten som utøves i hverdagslivet ved å gi kjærlige ord, bekreftende blikk, kos, forutsigbarhet og så videre. Det handler om hvordan barna opplever at foreldrene er psykologisk tilgjengelige når de trenger støtte, oppmerksomhet, beskyttelse, trøst og grenser. De erfaringene som gjøres mens man er barn, vil være av stor betydning for videre utvikling. Altså kvaliteten på tidlig tilknytning påvirker barnets følelsesmessige og sosiale utvikling, som igjen påvirker evnen til å knytte kontakt med andre videre i livet og utvikling av psykisk helse. Tilknytningen påvirker vår personlig utvikling og følger oss slik psykologen Bowlby uttrykte i 1968 – ”fra vugge til grav”. Altså barn som etablerer en trygg tilknytning til sine omsorgspersoner i tidlig alder, har med seg en ekstra beskyttelsesfaktor gjennom livet.

For at barna skal kunne oppleve trygghet og livsglede må det være noen tilstede i livene deres. Nemlig at noen er der og beskytter dem og gir dem omsorg, og støtter dem i behovet for å undersøke og mestre. Omsorgspersonene må være i stand til å håndtere egne følelser og behov, for så å være i stand til å forstå og møte barnas behov på en stabil og sensitiv måte. Barn som ikke har nære relasjoner, får ingen sunn utvikling. Hos de aller fleste voksne starter et naturlig omsorgsprogram når de får barn. Men det er omlag 30-40% av barnebefolkningen som har en utrygg tilknytning. De har da erfart at det ikke er så lett å få hjelp med egne følelser og behov. Det kan da oppstå ulike former for utrygghet: unngående, ambivalent og desorganisert tilknytning.

Hvordan kan vi vite om barnet vårt kjenner seg trygg? Barn som har en trygg tilknytning viser ofte en positiv utvikling i forhold til å ta imot hjelp fra andre om det oppstår noen utfordringer, det å ta imot trøst og nærhet. De viser en evne til å sette seg inn i hvordan man påvirker hverandre på godt og vondt. Barn som er trygge viser ofte evne til å ta imot tilbakemeldinger på godt og vondt. Det er normalt med reaksjoner ved uenigheter, frykt eller annet, men ved trygg tilknytning lar de seg regulere og trøste på en god måte uten at det tar for lang tid. De trygge barna er flinkere til å samarbeide, tolerere stress og regulere følelsene sine enn barna som har en utrygg tilknytning. Dette vil komme til uttrykk ulikt i de ulike alderne og det er selvfølgelig individuelle forskjeller som er viktig å ha med seg uansett i møte med barn, unge og voksne.

Det finnes flere ulike foreldremestringsprogram som man kan få tips og råd til hvordan man blir en bedre utgave av seg selv som foreldre. Kontakt gjerne eksempelvis helsesøster, familievernkontor eller barnevern for tips til hva som finnes i din kommune.

Kilde: Brandtzæg, Torsteinson og Øiestads bok ”Se barnet innenfra” (2013).

God helg Telemark!