Snakk med barna, og forklar!

Snakk med barna, og forklar!

 ” Barn, de skal man snakke til som til alle andre folk.”

Anne-Cath Vestly

 Vi kommuniserer automatisk med barn fra de er helt små. Det starter med lyder og fakter, for så å endre seg til å gjøre det forståelig med ord og kroppsspråk. Det å kommunisere med barna ettersom de vokser til, kan by på ulike utfordringer. Uansett handler det om å møte barna der hvor de er i sin oppfattelse.

Barn trenger å oppleve en logikk i det de får beskjed om. Et nei er ikke godt nok, om de opplever det som urettferdig og/eller uforståelig. Det kan ofte resultere i mer motstand og trass, enn en aksept og endring. Det er de voksenes oppgave å forklare hva som er grunnen til det aktuelle neiet! Bli en forelder som blir god på å forklare årsaken til at man sier nei, og si noe om hva som forventes. Eksempelvis kan det handle om å være lenger oppe om kvelden. Spesielt nå etter sommerferien, hvor gjerne leggetidene sklir litt ut. Mest sannsynlig er det enklere å få de til å legge seg tidligere om man forklarer grunnen. Det er viktig med søvn for å være utvilt til man skal i barnehagen eller på skolen. Er man for lenge oppe blir man bare trøtt og sliten. Det blir slitsomt å stå opp om morgenen osv. Disse forklaringene må legges til rette utfra alder og fungering, men det vil hjelpe. I andre tilfeller kan det handle om sikkerhet som bruk av eksempelvis hjelm, i forhold data og spill, grenser. Det kan være svært nyttig og større endringspotensiale om man forklarer. Det blir da mer omsorg i neiet og grensene.

Dette handler om å bli en tydelig voksen som rommer og rammer inn barnet på en god måte. Blir barnet svært uenig, eller kanskje til og med sint. Er det viktig å håndtere de følelsene, roe barnet ned for så å stå i avgjørelsen videre. Forklare uten å bli sint, men muligens noe streng. Det er viktig at barnet ikke blir redd i måten man forklarer. Husk det er et barn som skal lære!

Når barnet skal lære nytter det ikke med skremsler, men forklare reelle konsekvenser ved at de ikke hører.

Ved å få til samtaler med barnet hvor man forklarer og får til en dialog, blir det også en snakketrening for barnet. De får da anledning til å si hva de tenker og mener, og å lære seg til å formilde hva som er viktig for dem. De lærer seg til at man må lytte til det som blir sagt, og vente med å si noe til den andre er ferdig. Samtidig er det svært viktig som voksen å tenke over vårt eget språk. Barna snakker som vi gjør. Både til hverandre, og om hverandre. Vi voksne er barnas rollemodeller, som er en svært viktig del av oppdragelsen. De får med seg hvordan vi voksne snakker sammen og om andre, noe som de viderefører i sin måte og kommunisere på.