Sensorimotorisk psykoterapi (SPI)/ Kroppsorientert traumebehandling

SENSORIMOTORISK PSYKOTERAPI Kroppsorientert traumebehandling

Dette er en måte å behandle mennesker hvor man tenker at man bærer med seg minner i kroppen. Man kan reagere på ulike situasjoner uten at man greier helt å forstå hva som er grunnen. Med kroppsorientert traumebehandling inkluderer man hvilke minner som man sammen med behandler kan lokalisere via fokuserte samtaler, øvelser, bevegelse, ivaretakelse uten nødvendigvis fysisk berøring. Kroppsorientert traumebehandling kobler på hele kroppen, og tar tak i de minner som er nødvendig for å få i gang gode prosesser. Man behøver ikke nødvendigvis alle detaljer eller hyppighet av opplevelsene for å få til endring.

Pat Ogden, Ph D, er en av verdens ledende kapasiteter innen traumebehandling. Hun er grunnlegger og leder av Sensorimotorisk Psychotherapy Institute i Boulder, Colorado, og har mer enn 30 års klinisk erfaring fra traumefeltet.
Mens tradisjonell psykoterapi retter seg mot de kognitive (tankemessige) og emosjonelle (følelsesmessige) elementene av traumer, er fokus for denne videreutdanningen hvordan man kan inkludere kroppen i traumeterapi.
Et traume innebærer at det har skjedd en skade, ved at angst- og stressnivået er blitt for høyt slik at hjernen overveldes og hendelsen ikke kan bli bearbeidet og integrert på vanlig måte. Sanseinntrykk og følelser lagres oppsplittet og med liten sammenheng. Dette kan medføre en rekke psykiske og fysiske symptomer, og psykisk funksjonssvikt over tid. Selv om mange av symptomene hos traumatiserte er kroppslig styrt, har likevel kroppen vært et uteglemt område i traumebehandling. For dem som har opplevd fysisk vold og seksuelle overgrep, er også kroppen selve åstedet, som man må bære med seg videre, og nyere forskning viser at traumer setter dype kroppslige spor. For de som sliter med ettervirkningene etter alvorlige traumer, er det gjerne truende å forholde seg til traumatiske følelser og kroppslige responser, da traumeminnet er koplet til et intenst indre ubehag. Ofte veksler klienten mellom unngåelse av traumeminner, og emosjonell overveldelse, og det utvikles onde sirkler som er krevende og vanskelig å komme seg ut av.
Sensorimotorisk psykoterapi er en svært skånsom metode, ved at en beveger seg forsiktig fra periferien av den traumatiske hendelsen og inn mot dens kjerne. Historien blir kun brukt til å få fram følelser og kroppslige responser i den opprinnelige traumatiske situasjonen, og dette blir så fokus for utforskning og endringsarbeid med utgangspunkt i å øke bevisstheten om det en kjenner i kroppen. En arbeider også med å bruke positive mestringsopplevelser, indre forestillingsbilder og kroppslig bevegelse til å bygge ressurser og å regulere ned traumeaktivering, samt bearbeide traumeminner.

Hva er sensorimotorisk psykoterapi?

Sensorimotorisk psykoterapi (SPI) integrerer kroppslige erfaringer med emosjonelle og kognitive opplevelser og erfaringer – uten behov for berøring. Det gjør metoden til en perfekt behandlingsform for traumer, fordi posttraumatiske stressymptomer er drevet av fysiologisk aktivitet som svar på traumatiske hendelser. Det dreier seg om aktivering av det autonome

nervesystemet, kamp-, flukt- og frys-responser, total underkastelse osv. Sier den kjente traumespesialisten Janina Fisher fra Boston.

Hvordan ble du interessert i sensorimotorisk psykoterapi?

Jeg ble interessert i dette ved en tilfeldighet da jeg var på kurs i traumebevisst omsorg. Jeg var der i kontakt med foreleser Judith van der Weele, som fortalte om denne videreutdanningen hun selv skulle ta del i. Dette ble min start inn den formelle kliniske verden. Da jeg oppdaget hvor kraftfull og nyttig metoden kan være, ble den mitt hovedfokus. Sammen med traumebevisst omsorg hvor det er mange fellesnevnere i begrepsbruk og fokus, opplever jeg å ha funnet en metode som ivaretar de det gjelder på en respektfull og anerkjennende måte.

Hvorfor passer SPI-metoden for pasienter med komplekse traumelidelser?

En stor fordel er at den kan brukes med svært ustabile pasienter, med pasienter som har liten tilgang til traumatiske minner eller som ikke har mulighet til å uttrykke sin traumehistorie verbalt. Fordi den adresserer de underliggende årsakene til hoved symptomene som tilhører posttraumatisk stresslidelse (PTSD), behandler den mange problemer samtidig, uten behov for separat tilnærming til hver gruppe av symptomer. Metoden kan adressere problemer på flere nivå, både emosjonelle, kognitivt- atferdsorienterte og fysiologisk over- og underaktivering.

Lytter til kroppen

Man snakker om at 80% av minnene sitter i kroppen. Kroppen kan snakke, og
vi må lytte til den.
Tradisjonelle terapier tar mest utgangspunktet i følelser og tanker. Sensorimotorisk kobler på hele oss, også området fra halsen og ned, og stoler på hva kroppen forteller, hvordan kan vi i større grad kan inkludere kroppen i traumeterapi. Mens tradisjonell psykoterapi retter seg mot de kognitive og følelsesmessige elementene av traumer, er fokus for denne kroppsorienterte videreutdanningen hvordan du kan inkludere kroppen, uten vekt på berøring. Men med stor vekt på tilstedeværelse, anerkjennelse og samregulering av følelser, øver man på å hjelpe den traumatiserte til å være innenfor toleransevinduet – der man er i stand til å tenke, føle og handle bevisst.
Gjennom anerkjennelse og tilstedeværelse inviterer og utfordrer vi pasienten til å integrere kroppslige reaksjoner etter et traume, understreker Harkin. Han understreker at sensorimotorisk psykoterapi er en svært skånsom metode, ved at en beveger seg forsiktig fra periferien av den traumatiske hendelsen og inn mot dens kjerne. Historien blir kun brukt til å få fram følelser og kroppslige responser i den opprinnelige traumatiske situasjonen, og dette blir så fokus for utforskning og endringsarbeid med utgangspunkt i å øke bevisstheten om det en kjenner i kroppen. En arbeider også med å bruke positive mestringsopplevelser, indre forestillingsbilder og kroppslig bevegelse for å bygge ressurser og å regulere ned traumeaktivering, samt bearbeide traumeminner.

Sensorimotorisk terapi har stor fokus på ressurser og ressursoppbygging, i tillegg til at kroppen står sentral.

En stor fordel er at den kan brukes med svært ustabile pasienter, med pasienter som har liten tilgang til traumatiske minner eller som ikke har mulighet til å uttrykke sin traumehistorie verbalt. Fordi den adresserer de underliggende årsakene til hoved symptomene som tilhører posttraumatisk stresslidelse (PTSD), behandler den mange problemer samtidig.

Den som er utsatt for traumer, har ofte høyt stress og angst nivå. Kroppen vil fortsette å reagere slik den reagerte under de ekstreme omstendighetene da det overveldende skjedde, om ikke vi lar den få mulighet til reparerende erfaringer. Gjennom oppmerksomt nærvær fører vi kroppen varsomt inn mot der den ble låst i et reaksjonsmønster – for deretter å hjelpe kroppen i en ny retning. Dette skjer gjennom en guidet sanseprosess som støtter kroppens egne, selvhelbredende mekanismer. Det er fascinerende å få erfare hvor mye informasjon og visdom kroppen gir, når vi bare er villige til å lytte!
Eksempler er grunning (grounding), grenser, bevegelse. Med toleransevindu mener man at man er innenfor et område der man ikke er mer over- eller underaktivert enn at man fremdeles er i stand til å tenke, føle og handle bevisst – ikke drevet av impulser. – Gjennom tilstedeværelse i trygg relasjon, kan behandler og klient øve på å tåle det ubehaget traumet skapte, integrere følelsene her slik at man ikke blir like «satt ut» av minner eller triggere. Det som har satt kroppslige spor, må kroppen være med å lege.

Mye av dette skrevene materialet er fritt hentet fra hjemmesiden til medstudent Erika Beata Thorkildsen etter avtale med henne. www.se-terapi.no