Møter mennesker imellom – ikke alltid enkelt

”Det er like før man må ta seg sammen
Om noen timer skal alt være fryd og gammen
Å – hvis æ bare hadde hatt en tidsmaskin,
kunne vi ha hoppa fram til påskeuka i april”.

Marte Wulff

Julen er en tid som det er fokus på familie, familiesammenkomster og sosialt samvær. For noen oppstår det vanskeligheter i en tid hvor det er ment å være hyggelig. Man kan bli gående å grue seg eller være anspent i forhold til sammenkomster som det er en forventning om det motsatte. Det kan det være ulike grunner til, og det kan handle om noe som ikke er snakket om eller tatt et standpunkt i forhold til. Derfor kan det oppleves veldig difust, og man kan føle seg alene. Ofte så handler slike vanskelige møter om tidligere opplevelser og erfaringer, og kan også handle om forskjelligheter som ikke alltid blir akseptert.

Det kan handle om frykten for svarene som ligger i historien som vi er en del av og hvilke konsekvenser vil det få om man velger å sette utfordringene på dagsorden?

Ofte tror jeg mange velger å ”bite” det i seg og late som om det går greit, også blir man heller ubevisst eller bevisst satt i en situasjon hvor man går utover egne grenser, eller blir gående på kompromiss med egne grenser. Det å ta hensyn til seg selv er liksom ikke legitimt rundt slike høytider, man skal oppføre seg som forventet og legge til rette for en rolig og konfliktfri høytid. Dette kan resulterer i at man tilpasser seg, noe som igjen kan påvirke en selv og de aller nærmeste. Ofte er det lettere å gå på kompromiss med seg selv så lenge det handler bare om seg selv.  I det man får en partner eller selv blir foreldre og skal ha med seg flere inn i møter med vanskelige relasjoner stiller det seg annerledes. Det stresset som man selv opplever i slike situasjoner, vet vi veldig lett kan smitte over på da spesielt barna og de aller nærmeste. Det er noe som er vanskelig å styre, og kan bli en del av anspentheten som smitter over. Det krever at man er bevisst seg selv og bevisst egne følelser i slike situasjoner – og ikke minst setter seg selv i stand til å ta valg som er til det beste for seg selv og barna. Det å gå på kompromiss med seg selv skjer til tross for at man vet at det påvirker negativt. Ofte er det vanskelig å finne løsninger som blir gode for alle parter, men det er viktig å ta noen runder med seg selv og få et bevisst forhold og skape ”kontroll” for seg selv. Slik at man unngår å sitte igjen med en tomhet. Har man en man kan dele utfordringene med, så har man en å lufte hodet med, som igjen kan være med på at man finner alternativ som passer best mulig for flest mulig.

Det kreves selvbeskyttelse for en positiv utvikling for seg selv og de nærmeste rundt. Når vi kjenner vi kan være glade når vi er glade og triste når vi er trist, da er vi på rett spor i forhold til å få være de vi er i trygge omgivelser. Det er det ikke alle som gjør i disse tider, man kan bli gående med en uro, utrygghet og anspenthet som er hemmende for de gode opplevelsene. Det å vite at man ikke er alene kan også gi litt ekstra krefter til å stå gjennom på en måte hvor man selv har mer kontroll, da kan det hende det ikke oppleves like vanskelig.

Ønsker med dette at alle skal finne en balanse slik at møtene blir gode.