Mobbing
Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 23.01.16
av Anniken Aaltvedt
Mobbing
”A friend is one of the nicest things you can have. And one of the best things you can be”.
Ukjent
Det er mange mobbehistorier som blir belyst i media om dagen. Det er barn og unge som trenger og bør få all den støtten de kan få. Vi vet det er en fysisk og psykisk belastning å bli mobbet. Men hva gjør vi da, om vår håpefulle mobber andre? Det er ikke veldig sjarmerende trekk å bli beskyldt for å mobbe, hverken hos barn, unge eller voksne. Det kan være lammende å få telefon fra andre foreldre, barnehage eller skole, hvor det beskrives at barnet mobber. Som voksen kan man fort gå i forsvar, bli sint, komme med unnskyldninger og forklaringer på vegne av barnet. Det som er mest nyttig for å få til en endring for begge parter er å forsøke å være åpen. Informer om at man ble satt ut, men her må vi sammen finne ut hva som har skjedd. Vær åpen for beskrivelse av hendelsene, og vær konstruktiv for videre samarbeid. Det er viktig å ikke bagatellisere eller overdramatisere. Ta tak med en gang slik at det ikke eskalerer. Husk at man må snakke sammen. Det hjelper ikke at ditt barn og deg selv blir enige om at det er en bagatell, om det andre barnet opplever det krenkende. Det er her vi foreldre MÅ vise at vi tar begge barnas perspektiv, og viser evne til å samarbeide sammen med hverandre, barnehagen og skolen. Husk – èn ”bagatell” hver dag, blir slitsom og belastende! Det kan være flere episoder til sammen hvor noen som står for hver sin del, som til sammen blir uholdbar for en det gjelder. Det er avgjørende at det settes inn tiltak umiddelbart, barnet må tas på alvor og føle at det blir gjort noe med en gang. Det er også viktig for den som mobber at det blir stoppet, og tatt tak i.
Hva er det som gjør at barn mobber? Som forklaring og ikke unnskyldning, har mobberne også ofte sitt å stri med. Det kan være at barnet rett og slett har lært måten å være på hjemme, hvor det er voksne som mobber. Vi vet at voksne kan være nedlatende mot hverandre og barna, som igjen barna praktiserer selv. Det kan være miljøet barnet er i på skolen eller fritiden som preger barnet på godt og vondt. Noen barn har det selv ganske utfordrende, og hevder seg selv ved å være nedlatende mot andre. Uansett så blir målet å samarbeide med barnet slik at det skal føle seg ansvarlig, og få til gode løsninger for å endre atferden. Det er svært viktig at det blir tatt på alvor med en gang, og at man som voksen viser at man kan romme dette tema. Ikke overreagere, da må man få andre til å hjelpe til i samtalene. Viktig at de voksne snakker sammen, og lager en plan sammen for videre oppfølging.
Anbefaler alle som kommer borti dette tema om å lese om det, og skaff seg oppdatert informasjon for å håndtere det best mulig.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!