Hvordan snakke med egne barn, om deres venner som har ADHD?
Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 15.08.15
av Anniken Aaltvedt
Hvordan snakke med egne barn, om deres venner som har ADHD?
“Jeg har energi. Energi som MÅ ut. Å sperre energien inne er som holde seg når man er tissatrengt, det er vondt og nesten umulig. Dette MÅ bli tatt hensyn til..…”
sagt av et barn med ADHD
Jeg har mottatt et spørsmål fra en leser om hvordan man kan snakke med egne barn om venner som har diagnosen ADHD. Barna merker at noe er annerledes, men vet ikke hva.
Dette er et ømtålig tema, fordi man ikke vet hvor i prosessen en familie med et barn som har ADHD er. Man vet ikke hvor mye de har snakket med eget barn, eller selv fått råd på hvordan man håndterer det best mulig med hensyn til andre barn rundt.
Men uansett er det viktig for barn å få forklaringer på hva de lurer på. Vær åpen og ærlig. De voksne har ansvar for å ta initiativ til samtaler som kan være med å forklare hvilke grenser og regler man har og oppklare eventuelle forskjeller. Det kan være på grunn av annen oppdragelse, men også på grunn av barnets fungering ved å ha eksempelvis ADHD.
Først om det lar seg gjøre ville jeg sjekket ut åpenheten til foreldrene til det aktuelle barnet. Det å få til en dialog med dem vil gjøre alt mye lettere. Da kan man få tips om hvilke ord de selv forklarer utfordringene med. Man kan spørre om det er gitt noen fellesinformasjon til barnehagen eller skolen, og gjerne få tak i begreper som er brukt.
Ikke alle foreldre er like åpne, og det kan virke helt uaktuelt å kontakte foreldrene til det aktuelle barnet. Allikevel kan man og bør man snakke med sitt eget barn.
Få til en samtale hvor man er bevisst på måten man snakker om det andre barnet på. Det skal være med ydmykhet og respekt. Man må være svært nøye med at det ikke blir en oppramsing av det som er negativt. Men nyansert og informativt. Som foreldre må man passe på at barnet som skal få forklaring får satt egne ord på hva det opplever, så ikke man snakker forbi hverandre. Barna kan oppleve situasjoner helt annerledes enn oss voksne, og det er viktig å finne deres ståsted. Vær tålmodig og skap et rom hvor det er greit å dele, lytte og forklare. For eksempel kan man spørre om barnet greier så si noe om hvordan var det for seg når de ble uenige, hvordan oppfattet du det, hvordan tror du det var for den andre osv.
Samtalen bør være direkte og konkret. Samtidig som man spør sitt barn om hva som blir snakket om barna imellom, hvordan det oppleves å være i lek med vennen og så videre. Få frem det som er positivt også. Det er lov å fortelle om andre barns utfordringer, for så å forklare hva som er akseptabelt for deres barn. Man trenger ikke å gi slipp på egne regler og oppdragelse, man må heller bli tydelig og gi grundige forklaringer.
Man må være svært påpasselig med hvordan man ordlegger seg, slik at det ikke blir lagt frem som et barn med merkelapper. Slik at ikke deres barn snakker videre til andre om det aktuelle barnet på en negativ og frastøtende måte. Man kan som voksen komme med forklaringer, og ikke unnskyldninger for oppførselen.
Mange barn med ADHD sliter med å regulere følelsene sine, det å få med seg informasjon som blir gitt, være i en lek over tid, takle uenigheter i møte med jevnaldrende og voksne. Videre kan det oppstå misforståelser i lek, og det kan oppstå sinne og frustrasjon som vennene ikke helt skjønner noe av. Da kan det være viktig med voksen som er tilstede og hjelper til i situasjonene. Da igjen er det en fordel om man har en dialog rundt dette med de aktuell foresatte.
Utfra alderen til barna finnes det både filmer og bøker som kan være med på å hjelpe til med å forklare hvordan det kan være for barn med ADHD. Noe som igjen kan være med å skape en forståelse hos sitt barn.
Lykke til.
Legg igjen et svar
Want to join the discussion?Feel free to contribute!