Gråtende babyer, hva gjør vi?

«Et lite barn en liten kropp, en liten hånd som rekkes opp».

I forhold til det jeg skrev om forrige gang, og hvordan «vondter» kan sette seg i kroppen helt fra man er liten. Kommer det en liten oppfølger i forhold til gråtende babyer, og hvordan vi som foreldre kan få kjerringråd som i dag er «gammeldagse» rett og slett. Et slikt råd som man fortsatt kan høre er la barnet ligge å gråte, ikke skjem det bort, det gråter bare for å få viljen sin. Det er sikkert noen som kjenner seg igjen i dette.

Babyer har ikke kapasitet til å være manipulerende, det er babyer det er snakk om. En baby planlegger ikke at en skal ligge å grine for å komme opp og oppnå goder. Derfor er det viktig at akkurat disse rådene ikke blir fulgt lenger…

Det kunnskapen forteller oss i dag er noe helt annet. Å ignorere gråtende babyer kan resultere i seriøse utfordringer, som negativt kan påvirke barnets utvikling og trivsel. Intens stress som det å gråte over tid kan være, kan påvirke barna så mye at det blir endringer i barnets hjerne. Det kan overaktivere adrenalinsystemet, som igjen kan føre til utfordringer senere i livet. Ved å ignorere gråtende babyer kan det også hemme deres vekst og immunsystem, som senere i livet kan gjøre dem mer utsatte for alvorlige sykdommer.

Barnets måte å formidle og si ifra på er jo gjennom gråt og smil. De bruker det apparatet de har til å gi oss voksne beskjed om de er sultne, har smerte, ubehag eller rett og slett bare ønsker fysisk kontakt. Allerede med spedbarn er vi i gang med å signalisere som voksene hva vi rommer. Det er viktig at akkurat som vi responderer på smilene, må gråten få en passende og positiv respons. Når de voksne greier det, opplever barnet at deres følelser blir akseptert. Det motsatte om man ignorerer gråtende barn, blir det som en beskjed til barnet om at sinne og tristhet er uakseptabelt. Dette kan igjen gjøre dem enda mer stresset og urolig, eller at de lærer seg å undertrykke deres følelser. Enhver gråt bør møtes, og det betyr ikke det samme som at babyen skal bestemme og voksne være ettergivne. Men er det utfordrende over tid å regulere ned barnet slik at gråten stilner, kan det være lurt å sjekke om det er noe fysisk med barnet. Et eksempel jeg har vært borti, hvor barnet gråt ustanselig og foreldrene ikke fikk roet det ned selv med ammingen. Viste det seg at den lille jenta hadde en låsning i nakken, og hver gang hun ble lagt til brystet hadde hun smerter. Etter dette ble løst, var det ei fornøyd jente som foreldrene klarte å roe ned som normalt når det var noe.

Hjelpen finnes og det kan være lurt å snakke med lege, helsesøster eller annet for å finne ut hva som er galt når et barn gråter svært mye. Det for å hjelpe barnet der og da, men også for å forebygge utfordringer senere i livet.