Bevisst omsorg til traumatiserte barn, unge og voksne

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 26.04.15

av Anniken Aaltvedt

Bevisst omsorg til traumatiserte barn, unge og voksne

”Traumebevissthet” – se på den negative eller uheldige oppførselen som et symptom. Man forsøker å skjule vondtene ved å være klovn, slem, stille, frekk, unnvikende, urolig, likegyldig.

Det med traumebevisst omsorg er ikke noen ny metode, men heller en annen måte å forstå hvordan man fungerer som menneske. Det er ikke alltid at den negative måten å være på bare er frekkheter og dårlig oppførsel, men rett og slett en overlevelsemekanisme i en vanskelig hverdag eller etter en vanskelig hendelse.

For personer som har opplevd overveldende hendelser, kan det ha svært stor betydning hvordan vi rundt både profesjonelt, kollegaer og i familie eller vennerelasjon er tilstede for dem det gjelder. Noe som kan bidra i deres tilfriskning- og bedringsprosesser etter uheldige erfaringer. Det er tre grunnpilarer ifølge Howard Bath som omsorgen og hjelpen må basere seg på: 1. TRYGGHET 2. RELASJON OG 3. FØLELSESREGULERING.

Det kan være vesentlige forskjeller om man har opplevd akutt traume som en engangshendelse, eller om det er utviklings- eller relasjonstraumer som et resultat av traumatiserende hendelser over tid. Hvor overveldende og sammensatt det oppleves er svært individuelt.

Det er tryggheten man selv opplever som er avgjørende, IKKE hva de rundt vet er trygt! Tenk dere da eksempelvis en skolehverdag eller annet hvor man ikke blir møtt med forståelse, men mer press og krav. Også er det dessverre sånn at barn som har opplevd traumer ofte føler seg utrygge og utvikler en mistillit og vaktsomhet til voksne. Det er derfor viktig å skape trygge miljøer og sjekke ut hva som er trygt for hver enkelt.

Videre handler det også om hvem man er trygg på. Noen kan forbinde de voksne med utrygghet, og derfor i beste fall ”pelle” seg ut en eller noen man er trygg på og klarer å forholde seg til, mens for andre blir det bare vanskelig. Tenk de da som ikke opplever trygghet med noen voksne… Viktig at man forsøker å bygge på en relasjon som allerede er der, men man må ikke nødvendigvis ta det personlig om man opplever å bli avvist eller ikke likt. Det kan handle om minner som kobles til eksempelvis parfyme, stemme, utseende eller annet. Det er da viktig å vise respekt og ikke presse seg på. La den det gjelder få opplevelse av å ha kontroll.

Så har vi følelsesregulering… Traumatiserte personer har ofte utfordringer med å regulere følelsene og impulskontrollen. Også vet man at evnen til å mestre affekter og følelser på en god måte eller å regulere seg selv, er en av de mest fundamentale beskyttende faktorer for sunn utvikling. Derfor blir en av de viktigste oppgavene for de som kommer i kontakt med personer med overveldende hendelser i bagasjen, å hjelpe dem til å regulere seg selv og ikke handle i affekt. Videre til å finne ut av hva som aktiverer eller setter i gang minner fra tidligere hendelser.

De gode nyhetene er at den delen av hjernen som håndterer og regulerer følelser, er mest plastisk og endringsbar med rett fokusering selv inn i voksen alder. Dette viser muligheten til å lære seg nye måter å mestre følelser på som ikke er begrenset til barndommen. DET ER ALDRI FOR SEINT!

Det vi snakker om er altså en forståelsesmåte, og ikke en enkel metode på hvordan man går frem.

Møt folk med raushet og vær interessert i hvordan de opplever sin egen situasjon, uten å være forutinntatt.RVTS.no, traumenett.no, handlekraft.no, cactusnettverk.no er noen internettsider man kan finne mer informasjon om temaet.

God helg!