Barns rettigheter

Barns rettigheter

”Men ingen svarte
Hun var ensom og forlatt
Åtte år og opprevne sår
Ingen visste hva som foregikk igår”.

                                                                                                              Siri Rogne

Alle barn omfattes av menneskerettighetskonvensjonen, men siden barn er en spesielt sårbar gruppe er deres rettigheter spesifisert i en egen konvensjon. Barnekonvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. Der står det om hvordan alle barn i verden skal ha det. Barnekonvensjonen gir barn egne rettigheter, for eksempel rett til skole, helsehjelp, lek og fritid. En viktig rettighet er at barn skal bli hørt i saker som gjelder dem. Barnekonvensjonen gjelder alle barn, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur.

Hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt.

Barnekonvensjonen er en internasjonal menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Alle stater som har sluttet seg til barnekonvensjonen må følge det som står i den. I konvensjonen slåes det fast at alle mennesker under 18 år er barn, og omfattes av barnekonvensjonen. Det er FNs barnekomite som overvåker hvordan barn har det i landene som er tilsluttet avtalen, og kommer med anbefalinger om hvordan de kan eventuelt bedre barns rettigheter. Barnekonvensjonen er en slags lov som sier at alle barn har rett til å være trygge og ha det de trenger. Den sier at staten har ansvaret for barna i landet, slik at de ikke blir mishandlet, utnyttet eller har det vondt.  I Norge vedtok Stortinget 13 mai 2014 et nytt menneskerettskapittel i grunnloven, og barns rettigheter ble slått fast i ny § 104.

Tross at vi bor i Norge og tenker at det er mye bra som er bestemt, er det fortsatt grunnlag for forbedringer. Dette blir kontinuerlig jobbet med, og fører til lovendringer som styrker barns rettigheter. En rekke endringer for å styrke og tydeliggjøre barns rettigheter i pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven tredd i kraft så seint som 1. januar 2018.

​Blant annet er barns rett til å få informasjon og bli hørt når de får behandling tatt inn i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er også innført et snevert unntak fra helsepersonells plikt til å informere foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når tungtveiende hensyn til barnet taler mot å informere dem. Unntaket vil gjelde uavhengig av barnets alder og også når barnet er under 12 år. Dette unntaket kan for eksempel hjelpe barn som i dag vegrer seg for å fortelle om vold og overgrep fordi de frykter straff fra foreldre.

Barns rett til å bli hørt når andre samtykker til helsehjelp på deres vegne blir også tydeliggjort. Det fremgår nå av loven at barn skal bli hørt fra de er i stand til å danne seg egne meninger om helsehjelpen. Dette skal gjelde senest fra barn fyller sju år. Når barn har fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva de mener.

I dag har helsepersonell plikt til å ivareta mindreårige barn til foreldre med alvorlige helseproblemer. Nå utvides denne plikten slik at helsepersonell også skal ivareta mindreårige søsken til pasienter med alvorlige helseproblemer. De får også plikt til å ivareta mindreårige barn som etterlatte etter foreldre og søsken.

Loven endres også slik at det fremgår direkte av lovteksten at det er tilstrekkelig at kun én forelder med foreldreansvar samtykker til vaksinasjon som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet.

Kilde: Unicef, FN-sambandet, Regjeringen.no, Barneombudet, Plan.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.