Barn som pårørende…

Tekst til Hverdagsliv spalten i TA den 04.10.14

av Anniken Aaltvedt

Barn som pårørende…

“Tunge tanker blir lettere når du deler dem med noen…”

                                                                                                fra barnemunn

Det er oktober og Rosa sløyfe aksjon, noe som minner meg på alle de barna og ungdommene som lever med en ekstra belastning det kan være med sykdom hos foreldre eller søsken.

Hvordan behandler vi barn som pårørende. Beskytter vi dem ved å ikke prate med dem om det vanskelige, eller tar vi sjansen på å prate med dem om situasjonen de er i?

I Norge er det faktisk så mange som 34 000 barn og unge som lever med foreldre som har hatt kreft, og 800 mister en av sine foreldre hvert år.

Det her er barn som lever med redselen for å miste en av sine foreldre eller søsken. Noe som kan gjøre at disse barna opplever følelser som frykt, redsel, angst og sinne. Tenk deg barn som blir gående alene med redselen for å miste en de er glad i. Da kan fantasien ofte bli verre enn virkeligheten og mer slitsom.

Snakk med barna, hjelp dem å organisere følelsene sine. I følge forsker Kari Dyregrov ønsker flertallet av barna i hennes store undersøkelse rundt dette tema, større åpenhet og ærlighet fra de voksnes side. De ønsker både informasjon om sykdomsforløp, prognose og å snakke om hvordan de, foreldrene og søsken har det. I forhold til sykdom er det som vi alle vet perioder med oppturer og nedturer, som igjen gjør det lite forutsigbart for barna og tro på at det går bra. Vi voksne har lett for å dele oppturene, mens nedturene blir mer stilletidende…

Tenk hvor lite forberedt barna er om det skulle gå galt og ingen tør snakke med dem om hva de opplever i hverdagen, før det en dag kan være over.

Disse barna som lever med alvorlig sykdom tett på seg, må samtidig takle skole og hverdagen forøvrig. Mange barn opplever skolen som et fristed der det er godt å være. Samtidig kan det være vanskelig å være konsentrert nok til å fokusere og lære. Som lærer kan man være en svært viktig person i forhold til å tilrettelegge og se barna i en vanskelig periode.

Ofte lar man vær å prate med barna fordi det er for vanskelig, man er redd for å gjøre det verre for dem, man tenker det går over og man som voksen er redd å gjøre feil eller ikke takle det selv. Det man kan gjøre som voksen er å kontakte tillitspersoner i nettverk, interesseorganisasjoner, lærere, helsesøster eller andre som man tenker kan prate med barna om det vanskelige.

God oppfølging av barn som pårørende med syke foreldre eller søsken, er forebyggende for fremtidige helseproblemer, angst, redsel og skyldfølelse.

Husk prat med deres barn og unge om både vonde og fine opplevelser uansett, ikke bare som pårørende ved sykdom. Lær dem at alle følelser er lov…

God helg.