Barn og flyktningkrisen?!

Barn og flyktningkrisen?!

“Mamma, hvis dette ikke slutter snart vil jeg dø”.                                                       fra syrisk barnemunn                                                                      

Hvordan kan voksne snakke med barna sine om flyktningkrisen? For det vi vet helt sikkert, er at barna får med seg mye. Det er store forskjeller, men med de sterke bildene som presenteres i media hele tiden er det ikke til å unngå. Det er også et tema som opptar og engasjerer de fleste av oss, noe som kan resultere i samtaler og diskusjoner mellom foreldrene og andre voksne. Ofte er det diskusjoner som skjer over hodene på barna. Vær obs på å dempe politiske meninger, og snakk om flyktningene med respekt og medmenneskelighet. Utfra bildene og diskusjonene barna blir vitne til, kan de også få fantasier og feiloppfatninger. Det kan gi sterk frykt og en uro over situasjonene de merker mange er opptatt av. Ikke alle barn er like, noen barn er helt ubekymret og viser ingen signaler på bekymring eller uro, mens andre barn er det lurt å ha ”antennene” på. Noe av det som kan vise seg, som man vet fra tidligere hendelser, er frykt, redsel og bekymring. Det kan vise seg blandt annet i form av økt behov for fysisk kontakt, reagerer på̊ atskillelse, ønske om å ha lyset på og døren åpen når man skal sove. Barna kan bli redde for om det kommer til å skje noe med dem eller de nærmeste rundt dem. Hvordan kan vi håndtere det? For det første må samtalen tilpasses barnets alder og hva det forstår. Sjekk ut hva de har fått med seg, hvor de har fått informasjonene fra og følg opp det de forteller om selv. Gi barna gode forklaringer og informasjon, da på en enkel og lettfattelig måte. Jo eldre barnet er, jo mer kan man informere og forklare. Vær konkret, møt dem på uroen uten å skremme. Fortell dem om all hjelpen som blir satt inn, og vis omtanke for dem som flykter. Barna trenger forsikringer om egen trygghet, noe som kan giis ved å fortelle dem om at det er ingen grunn til å tro at det blir krig i Norge. Man kan også forsøke å si noe om at våpnene ikke rekker så langt som til Norge osv. Ikke gå inn på temaene selv, men om barnet nevner noe med våpen kan det være behov for å forklare. I disse dager med en slik ekstrem situasjon som denne flyktningkrisen er, kan det være nyttig å slå av tv. Dramatiske bilder og informasjon vet vi kan være vanskelig å håndtere. Man kan som voksen velge å se nyhetene etter at barna har lagt seg. Videre kan det være lurt for omsorgspersonene å lage en felles strategi for hvordan de ønsker å håndtere dette, slik at det ikke styres ut fra vurderinger der og da. Jo mer utrygge og urolige barn man har, jo viktigere er det øke tryggheten å være nær. Det er viktig å følge barnets behov og trygge det i en usikker periode. Vær imøtekommende og vis forståelse, noe man kan gjøre ved å være nær og gjøre aktiviteter sammen. Det skaper trygghet og ro i en periode som kan være vanskelig. Vær nøye med å akseptere det de er urolig for, ikke avfei dem med at ikke de forstår eller ikke må tenke på det. Snakk med dem i deres tempo. Benytt muligheten til å snakke om det å bry seg om hverandre, og hvor viktig det er å hjelpe i kriser og stille opp for hverandre.

Kilde: Senter for krisepsykologi.

God helg!