Sår som ikke gror!

Sår som ikke gror!

Det er ingenting som er så deilig som å få snakket om det…igjen.”

Mogens Albæk

I mange år er det blitt antatt at barn i liten grad ble påvirket av traumatiske hendelser. Om man bare lot være å snakke om det som hadde hendt, ville det gå over av seg selv. Det vi vet i dag, er at skjerming kan skade mer enn det hjelper. Videre vet forskere mye mer om sammensatte vansker hos barn som er utsatt for traumer nå enn før. Begrepet traume er en fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra, ifølge store norske leksikon.

Når barn blir utsatt for skremmende traumatiserende opplevelser tidlig i livet, mens hjernen fortsatt vokser, påvirkes kroppens nervesystem. De kan bære med seg sårbarheter resten av livet. Barn med ekstra belastninger i livet mister evnen til å regulere stress, det skjer en svekkelse av de strukturene i hjernen som skal regulere ned stressreaksjoner. Altså i praksis vil disse barna ha noen utfordringer med å håndtere deler av hverdagen på en god og utviklende måte. Ulike former for stressituasjoner utsettes man jo for hele tiden i sin utvikling alene og i samspill med andre. Altså kan det starte en skjevutvikling i tidlig alder, som påvirker resten av livet. Noe som kan være traumatisk er flytting, dødsfall, ulykker, skilsmisse, vold, overgrep og annet.

Jo flere overveldende hendelser et barna har opplevd, jo mer sårbar blir man seinere i livet. Det er altså avgjørende om det var en enkelt hendelse, om det var flere hendelser over tid, om noen av omsorgspersonene var ansvarlig og hvordan det er blitt håndtert. Om ikke det blir håndtert på en god måte, og man får hjelp til å utvikle gode strategier for å håndtere stresset, kan alarmsystemet bli påvirket for resten av livet ved å være mer sensitivt. Om man da opplever dramatiske ting senere i livet, noe som gjør at man ripper opp i tidligere hendelser og gjør at man blir stresset, har man ikke utviklet gode strategier for å roe seg ned igjen.

Altså alarmsystemet som skal være til hjelp, kan faktisk være med å uroe. Man blir like påvirket positivt som negativt, og det er svært viktig med voksne rundt barna som er i stand til å regulere og hjelpe barna med følelsene sine.

Barn som har opplevd vanskelige ting er i behov av å kjenne tilhørighet og få mulighet til utvikling. De er i behov av voksne som er i stand til å vise varme, omsorg, anerkjennelse og tilstedeværelse i veien mot helhet. Omsorg kan forandre til det bedre. Vi forandrer også måten vi viser omsorg på gjennom fokus på dette, understreker Howard Bath. Videre understreker han viktigheten av å fokusere på hva som kjennetegner relasjoner og miljøer som virker helende på barn og unge som er stresset, traumatisert eller har det vondt av andre grunner.

Får ikke barna den hjelpen de er i behov av, gror ikke sårene som er oppstått.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.