Klovner

Klovner

Klovner er personer kledd opp i kostymer, så klovnene er jo egentlig ikke farlige!!

Ja, det kan bli mye snakk om klovner om dagen, derimot skal man ikke ”kimse” av hvordan barn og unge lar seg påvirke. Vi voksne kan oppleve det som guttestreker og ta noe lett på det, mens barna kan være redde. Da hjelper det ikke om vi ber dem om å ta seg sammen -”vær stor nå”, det er jo bare noen som tuller. Barna får med seg mye uten at de voksne vet om det blant annet i skolegården, via eldre søsken, på NRK Supernytt og ulike medier. Man vet at fantasien kan blomstre og historiene blir voldsommere enn de faktisk er. Med dette kan også frykten øke, noe som voksne rundt barna må forholde seg til. Ikke alle barn, men noen blir påvirket av det med klovnene slik at det får innvirkning på fungeringen. Klovner er jo noe både barn og voksene har ulikt forhold til, mange har et anstrengt forhold til klovner hele livet. Noe som man mener handler om det uttrykksløse stillfjeset ofte klovner har. Noen tegn på frykt hos barna som indikerer at det må taes tak i er uvanlige skiftninger mellom å bli stille, tause, tilbaketrukne, avløst av uvanlig rastløshet, irritasjon og sinne. Videre vil søvn og endringer av søvnvaner, være redd for å gå hjem fra skolen eller bli mørkredd noe man skal legge merke til. Som tidligere nevnt rundt andre temaer er det viktig å legge til rette for samtaler som er tilpasset barna i forhold til alder, videre være rolige, omsorgsfulle og tydelige voksene.

Psykologene Atle Dyregrov og Magne Raundalen har aget en liten «veileder» for foreldre, her er noen punkter de legger vekt på i møte med barns frykt.

  • Be barna komme til deg hvis de hører noe mer om klovner som gjør de redde.
  • Si at de skal ikke være redde for å bry deg og tenke at de er «pysete» om de blir redde.
  • Om det skjer noe nytt som omtales i media, ta dette tidlig opp med dem slik at det ikke er samtalene med venner som får bestemme oppfatningen av nyhetene.
  • Si at du overhodet ikke tror at noen klovner vil angripe dem, men at du likevel vil at de skal ha en plan for hva de skal gjøre om det de frykter skulle skje. Om de har en plan trenger de bare tenke på den av og til, og ellers unngå å tenke på bekymringene.
  • Planen kan være: Ta med en gang kontakt med en voksen. Ring på første og nærmeste dør, eller løp bort til en voksen som de kan fortelle det til. Om de har mobiltelefon kan de ringe hjem. Ikke forsøk å ta bilde av klovnene som det første de gjør, bare om de er på trygg avstand.
  • Gjør dem oppmerksomme på at de kan bli mer redde når de er sammen i en gruppe, fordi stemningen lett smitter. Om de vet at de lett blir redde, er det best å holde seg unna disse samtalene.
  • Nå som det er Halloween kan du som foreldre si at de ikke skal bruke noe som minner om skremmende klovner når de kler seg ut.

Reaksjonene hos de som allerede er skremt av klovner kommer uansett om man er en snill eller slem klovn dessverre.

Om du har et barn som bekymrer seg mye kan du også søke opp mer informasjon om å sette av bekymringstid som metode for å få bekymringen under kontroll.

Det kan også være en ide å snakke med andre foreldre eller snakke med lærerne om det viser seg at man har barn som er redde. Dette med klovnene kan aktivere andre ting som barna er redde for også, og til sammen blir det mye.

 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.